Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor bjørnen har fått en så sentral plass i eventyr og fortellinger. Med den kraftige kroppen,  pelsen og de runde ørene kan selv en stor brunbjørn se ganske så kosete ut. Denne bjørnen hadde funnet seg et tre i den finske skogen og satte seg godt til rette med ryggen mot stammen. Med den ene bakfoten løftet opp og et nesten litt fornøyd uttrykk i ansiktet, minnet den meg mest om Bamse Brakar fra eventyrene. 

Den lave kveldssolen trengte gjennom skogen og traff bjørnens pels, mens store deler av omgivelsene lå i skyggen. Det varme lyset fikk frem detaljene i pelsen og skapte en fin kontrast mot den mørke skogen. Jeg synes bildet viser en litt morsom og sjarmerende side av bjørnen. Et dyr vi gjerne forbinder med enorme krefter og respekt, men som også kan ha sine rolige og nesten komiske øyeblikk.