Solen var i ferd med å forsvinne bak de finske skogene, og himmelen hadde fått en intens oransje og rød glød. Det siste lyset fra solnedgangen farget horisonten, mens landskapet gradvis ble mørkere. Midt ute på myra, omgitt av myrull, sto en brunbjørn og gjorde øyeblikket enda mer spesielt. 

Jeg har tilbrakt mange kvelder i de finske skogene, men det er ikke ofte at både lyset, omgivelsene og dyrene spiller på lag på denne måten. Bjørnen sto akkurat der jeg håpet den skulle være, med den mørke skogen bak seg og den glødende himmelen over. Jeg valgte å la bjørnen være relativt mørk i bildet, slik at silhuetten og kontrasten mot himmelen fikk mer oppmerksomhet. De små, hvite myrullene skaper samtidig fine detaljer i det ellers mørke landskapet. 

For meg er dette et bilde som viser hvor vakker den nordiske villmarken kan være når de siste solstrålene forsvinner bak horisonten.