Sommeren i de finske skogene byr på netter hvor mørket aldri helt kommer. Solen forsvinner ned mot horisonten, men lyset blir værende og farger skogen i varme toner. Det er en slik kveld jeg sitter og venter på bjørn. Foran meg ligger en åpen myr dekket av hvit myrull. Skogen rundt er stille, og det siste lyset fra kveldssolen treffer tretoppene i bakgrunnen. Det er et av de øyeblikkene hvor omgivelsene nesten er like viktige som dyret jeg håper skal dukke opp.

Så kommer bjørnen ut fra skogen. Den beveger seg rolig gjennom myrulla og kommer stadig nærmere. Jeg har kameraet plassert lavt mot bakken, slik at de hvite duskene legger seg både foran og rundt bjørnen. Et kort øyeblikk stopper den opp og ser rett mot meg. Jeg rekker å ta bildet mens det varme lyset fortsatt treffer skogen bak den.

Det er nettopp kombinasjonen av den store bjørnen, den myke myrulla og lyset fra den finske sommernatten som gjør dette bildet spesielt for meg. Et stille møte med et av Nordens største rovdyr, midt i sommerens kanskje fineste lys.