Det er sent på dagen på Dovrefjell. Solen er på vei ned bak fjellene, og lyset forandrer seg raskt. Foran meg beveger en stor moskus seg rolig gjennom fjellandskapet. Jeg følger den med kameraet og forsøker samtidig å finne en posisjon hvor både moskusen, fjellene og kveldshimmelen kan få plass i bildet. Så kommer øyeblikket jeg håper på. Moskusen beveger seg opp på en liten forhøyning akkurat idet solen forsvinner ned mellom fjellene. Det siste lyset treffer himmelen og farger skyene i varme toner av oransje og rødt, mens moskusen blir stående som en mørk silhuett foran meg. 

Jeg velger å fotografere litt bredere enn jeg ofte gjør med dyr. Her ønsker jeg ikke bare et bilde av moskusen, men også å vise landskapet den lever i. Den kraftige kroppen, den lange pelsen og fjellene rundt passer nesten perfekt sammen. Det er slike kvelder som gjør Dovrefjell til et av stedene jeg stadig vender tilbake til med kameraet. Lyset kan forandre hele landskapet på bare noen minutter, og når en moskus befinner seg på riktig sted akkurat da, gjelder det å være klar. Kort tid senere er solen borte bak fjellene og lyset forsvinner. Men akkurat dette øyeblikket fikk jeg med meg.