Høyt oppe på Dovrefjell lever fjellreven i et landskap som kan være både vakkert og brutalt. Det er også et av dyrene jeg alltid håper å få et glimt av når jeg beveger meg i fjellet med kameraet. Denne dagen får jeg øye på en fjellrev høyt oppe i det steinete terrenget. Den lyse pelsen skiller seg tydelig fra de mørke fjellsidene rundt, samtidig som de grå tegningene i pelsen nesten går i ett med landskapet. Jeg holder avstand og følger reven gjennom kameraet mens den beveger seg langs fjellsiden. Etter hvert kommer den opp på en liten forhøyning og blir stående med utsikt over området foran seg. 

Jeg plasserer meg lavt i terrenget og lar den mørke fjellsiden fylle forgrunnen. Bak reven ligger fjellene og himmelen i blågrå toner. Det gir et enkelt bilde hvor fjellreven får stå alene mot det store landskapet. I noen øyeblikk blir den stående slik. Oppmerksom, rolig og med blikket festet utover fjellet. Det er noe helt eget ved å møte fjellreven i miljøet den hører hjemme i. Et lite dyr i et enormt fjellandskap, perfekt tilpasset et liv der været kan skifte på få minutter og forholdene kan være krevende store deler av året. Så beveger den seg videre over fjellsiden og forsvinner gradvis ut av syne. Igjen står jeg med noen få bilder fra et møte jeg kommer til å huske lenge.