Dypt inne i skogene i Aurskog Høland møter jeg en av våre mest fascinerende ugler. Lappugla er kjent for sitt karakteristiske ansikt, store vingespenn og nesten lydløse flukt. Det er en fugl jeg aldri blir lei av å fotografere, og som alltid gjør inntrykk når jeg får oppleve den på nært hold. Denne gangen sitter lappugla på toppen av en gammel, knekt trestamme. Jeg følger den gjennom kameraet mens den speider utover skogbunnen. Den sitter nesten helt urørlig, men hodet beveger seg forsiktig fra side til side. 

Lappugla har en imponerende evne til å oppdage smågnagere, selv når de er skjult i vegetasjonen. Plutselig skjer det noe. Ugla lener seg fremover, slipper taket i trestammen og strekker ut de store vingene. I løpet av et øyeblikk glir den lydløst gjennom luften. Jeg rekker akkurat å følge bevegelsen med kameraet og fange øyeblikket hvor vingene er fullt utstrakt. Det jeg liker spesielt godt med dette bildet, er hvordan ugla kommer frem fra den mørke skogen. De store vingene og det karakteristiske fjærmønsteret kommer tydelig frem, mens den mørke bakgrunnen og vegetasjonen rundt gir en følelse av å være tett på fuglen i dens naturlige omgivelser. 

Lappuglas flukt er nesten lydløs, noe som gjør den til en svært effektiv jeger. Å stå så nær og se hvordan en så stor fugl kan bevege seg gjennom skogen med så lite lyd, er en opplevelse som er vanskelig å glemme.