Jeg ligger inne i et lite fotoskjul med kameraet plassert så lavt at objektivet nesten er nede i myra. Foran meg står myrullen tett, og planen er å bruke den aktivt i bildet. Jeg ønsker å fotografere gjennom den, slik at noen av de hvite duskene blir liggende uskarpt i forgrunnen. 

Så kommer en ung bjørn gående over myra. Jeg følger den gjennom søkeren mens den beveger seg mellom myrullen. Med kameraet så lavt og vegetasjonen rett foran objektivet er det vanskelig å få fokuset til å sitte. Kameraet vil stadig feste seg på stråene og myrullen foran meg. Jeg prøver igjen. Og igjen. 

Bjørnen fortsetter rolig nærmere, og plutselig stopper den opp. Den løfter hodet og ser rett mot fotoskjulet. Akkurat da sitter fokuset. Jeg rekker å ta bildet mens bjørnen holder blikket mot meg. Myrullen ligger som et mykt slør foran kameraet, mens ansiktet og blikket kommer tydelig frem mellom de lyse feltene. Jeg har kalt bildet 

«Øyeblikket», fordi det er nettopp det naturfotografering ofte handler om for meg. Å ha en idé, vente, prøve flere ganger og være klar når alt plutselig stemmer. Her var det bare noen få sekunder hvor blikket, fokuset og omgivelsene falt på plass samtidig.