Noen bilder kommer etter noen minutters venting. Andre krever mange timer og flere kvelder ute i felt. Dette bildet tilhører den siste kategorien. Jeg befinner meg i Aurskog Høland, ikke langt fra områdene hvor jeg selv vokste opp. Her har jeg brukt mange kvelder på å følge med på en lappugle som holder til i skogen. Jeg beveger meg forsiktig i området og sitter lange perioder helt stille, godt kamuflert for å gli mest mulig inn i omgivelsene. Etter hvert lærer jeg mer om hvordan ugla beveger seg og hvilke steder den liker å sitte. 

Det gir meg også muligheten til å planlegge bildene bedre og finne posisjoner hvor jeg håper den kan komme flygende. Denne kvelden sitter lappugla på toppen av et tynt, dødt tre. Jeg gjør kameraet klart og venter. Når den letter, kommer den ut fra treet med vingene bredt ut til hver side. Blikket er allerede festet mot bakken foran seg, og i noen få sekunder får jeg følge den gjennom søkeren før den forsvinner videre mellom trærne. Jeg rekker å fange øyeblikket akkurat idet den forlater treet. 

For meg er dette et bilde som også representerer alt arbeidet som ikke synes i selve fotografiet. Kveldene ute, ventingen, kamuflasjen og alle timene hvor ingenting skjer. Og så, noen ganger, kommer de få sekundene som gjør alle timene verdt det.