Det er juni 2018, og jeg sitter i et lite fotoskjul langt inne i de finske skogene. Dette er en av mine første turer til Finland i håp om å fotografere bjørn, og denne kvelden sitter jeg alene i et lite skjul omgitt av tett skog. Før jeg går inn i skjulet prøver jeg noe nytt. Jeg har med litt honning som jeg smører på stammen til et av trærne i nærheten. Tanken er enkel. Kanskje lukten kan vekke nysgjerrigheten til en av bjørnene og få den til å reise seg opp langs stammen. Det tar ikke lang tid før en ung bjørn dukker opp mellom trærne. Den er trolig født året før og har nylig begynt livet på egen hånd, uten moren ved sin side.

Bjørnen oppdager raskt lukten av honningen. Den går bort til treet, reiser seg på bakbeina og legger de store labbene rundt stammen. Så kommer øyeblikket jeg husker aller best.

Mellom grenene snur den hodet og ser rett mot fotoskjulet. Blikket er forsiktig, men samtidig utrolig nysgjerrig. Jeg rekker å ta bildet akkurat mens bjørnen holder rundt trestammen og kikker frem mellom skogens grønne greiner. Det er et bilde jeg har vært spesielt glad i helt siden jeg tok det. Både på grunn av øyeblikket og måten bjørnen nesten forsvinner inn i skogen rundt seg. Dette er en av mine absolutte personlige favoritter.