Dypt inne i de finske grenseskogene, nær grensen til Russland, fikk jeg fotografere denne bjørnen i det varme kveldslyset. Bjørnen hadde stoppet opp ved en gammel trestamme og så nesten ut som den håpet å finne litt honning. Jeg satt i fotoskjulet og fulgte med mens bjørnen undersøkte stammen. 

Etter hvert la den hodet ned mot treverket og stakk ut tungen. Akkurat da traff det lave sollyset pelsen og ga den et varmt, gyllent lys. Resten av skogen lå i skyggen, noe som skapte en fin kontrast og fikk bjørnen til å skille seg ut. Jeg ønsket å få med litt av vegetasjonen i forgrunnen for å skape dybde i bildet. Samtidig var det viktig å fange det fine lyset og det nesten litt bedende uttrykket til bjørnen. Det ser jo nesten ut som den spør om å få en liten smak av noe godt. 

Selv om brunbjørnen er Nordens største landlevende rovdyr, er den også utrolig nysgjerrig. Den bruker mye av tiden sin på å lete etter mat og undersøke ulike lukter og smaker. Det er fascinerende å sitte så nært og observere hvordan disse store dyrene oppfører seg. Det jeg liker aller best med dette bildet, er det sjarmerende uttrykket. Med hodet hvilende mot trestammen og tungen ute ser den nesten ut som en stor bamse som venter på en skje med honning. Et lite og morsomt øyeblikk som viser en helt annen side av den mektige brunbjørnen.