Det er en junikveld i de finske skogene. Jeg sitter i et lite fotoskjul med utsikt over en åpen myr. Rundt meg er det stille, og myrullen dekker bakken som små hvite prikker i landskapet. Jeg har ventet i flere timer da en stor hannbjørn plutselig kommer ut av skogen. Han beveger seg rolig ut på den åpne myra. En stor, voksen bjørn med en helt annen tyngde enn de yngre bjørnene jeg har sett. Han virker trygg og uanfektet der han går mellom myrullen. 

Samtidig begynner himmelen bak skogen å forandre seg. Kveldshimmelen får sterke røde og rosa farger, mens bjørnen fortsetter gjennom landskapet foran meg. Jeg sitter helt stille i skjulet og følger ham gjennom kameraet. I noen minutter faller alt på plass. Den store bjørnen, myrullen, den mørke skogen og den fargerike junihimmelen. Så fortsetter han videre og forsvinner inn mellom trærne. 

Bildet har jeg kalt «Vill og fri». For meg viser det bjørnen akkurat slik jeg ønsker å oppleve den. En stor hannbjørn som beveger seg fritt gjennom sitt eget landskap, uten å vite eller bry seg om at jeg sitter stille noen meter unna og betrakter ham.